Ånden manifesterer seg i kjærlighet

Så viktig det er å elske! Det er godt å vite at man blir elsket, men viktigere er det å elske. Å elske gir en annen et verd, en identitet. Hva er det å elske seg selv? Det er å elske en annen så sterkt at en føler kjærligheten inne i seg. Selvet er utgangspunktet, aldri målet. Man kan ikke gjøre om gramatikken. Man kan dyrke seg selv, men da har man steget ut av sentrumsplassen i livet sitte og rettet all oppmerksomhet mot sitt selv. Faren ved dette er at alle andre opplever dette som selvopptatthet, og det er det det er. Men når selvet elsker blir det invadert av kjærligheten, og det er en stor og deilig opplevelse, nesten like god som å se reaksjonen hos den som får oppleve min kjærlighet. Kjærligheten gir alt men krever intet. Når kjærligheten gir er det så sterkt at man trenger ikke å forvete svar, Svar er bonus, herlig bonus. Den selviske kjærlighet gir for få. (Do ut des). Kjærligheten som en Gudgitt utrustning er et resultat av en åndelig prosess inne i oss. Det er Gud som arbeider med oss. Så skal man ikke elske seg selv da? Nei, det er i prinsippet ikke mulig uten å slutte å være seg selv. Det er selvet som elsker. Med ståsted i selvet er kjærlighetens horisont 360 garder. Snakk om frihet! Snakk om relasjoner. Pinse er minnehøytiden om da Gud øste sannhetens Ånd ut over disiplene slik at de som sto utenfor sa: Se, hvor de elsker hverandre. Alle som har opplevd Ånden som gav i sitt hjerte vil rop: Mer! Mer! Men egentlig er det vi som må rydde større og større plass, for Den Hallige Ånd fyller det rom han får. Hvorfor ber jeg om å få tale i tunger når jeg når som helst kan si: Jeg elsker deg?