Jeg kom aldri til Palo Alto og Standford University med alle de berømte familieterpautene. Men familien vår på Lillehammer befinner seg der i byen nettopp nå. Det er Trine som har et stipendium i forbindelse med innspurten av sitt doktorarbeide som har tatt initiativet til denne globale forflyttning. Men tre måneder uten guttene ble for mye lengsel, så nå er de der alle sammen.
Omtrent hver dag kommer det nye bilder og artikler i bloggen ”Sunshine” som jeg printer ut og som blir lest ved frokostbodet. Det er ikke småtteri de opplever. Hvis guttene fryktet at de ville miste fotballtreningene så var det uten grunn. Trine meldte dem på Soccer Camp, og Ingar kjører dem til og fra i familiens leide Jeep.
Og der – langt vest – er Kyrre og Magnus champions, og ikke mobbeoffer. For fotballspillet er en integrert del av deres kroppsbevegelser. Idrettsprestasjoner vet amerikanerne å sette pris på. De får mye skryt og har det visst aldeles herlig.
Pappan – eller Påsa´n som jeg kaller ham - ser alltid til å få sine interesser tilfredsstilt. Han har funnet en diger bokhandel, et skattkammer for en litteraturinteressert kar. Da han kom ut av buttiken ble han intervjuet av en avis. Og nå står han avbildet i lokalavisa som en som foretrekker ”paper books” framfor digitaliserte netbøker. Også her får han støtte av sin far. Han har dessuten alltid holt gamlingen oppdatert på aktuell litteratur. Kjekt med sånne store gutter.
Og Trine er ei driftig og våken jente som på kort tid har utvidet sitt faglige nettverk i alle retninger. Mye er nytt, og mye er annerledes, men hun uffer seg ikke, for alt vil komme til nytte. Dessuten er også hun våken for mine interessefelt. Kjekt med sånne jenter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar