lørdag, juli 11, 2009

TILBAKE I ATELIERET

Denne uken er jeg tilbake i atelieret. Intensjonen har vært å henge opp bildene jeg tok med meg hjem fra utstillingen. Åtte bilder ble solgt og det er ¼ av hele utstillingen, resten skal tjene som atelierustilling. Men hele uken er gått uten at bildene er på plass. Veggene er her. Bildene er her. Men her er ingen guts. Trodde først det skyltes skuffelse, men sannheten er at jeg føler heller det motsatte. Åtte solgte bilder på 18 timer er egentlig svært bra! Det kan kanskje skyldes at alt styret rundt utstillingen har gjort meg sliten? Men nei, det vil jeg helst ikke tro. Skulle bare mangle om jeg ikke skulle mestre en så beskjeden anstrengelse.
Når sant skal sies har vaskulitten og medisineringen av den tæret på kreftene, og særlig de fysiske. Jeg har ikke pust fordi jeg ikke trimmer. Jeg trimmer ikke for jeg har ikke pust til det. Men jeg leser om aktivitetsprogrammer, om kostprogrammer og lager planer, men det som har hjulpet best den siste måneden er at jeg med Burinil har klart å eliminere ødemene i føttene. Det gir håp om å kunne starte opp med å gå turer igjen. Her er konseptet: 1) Gå hver dag! 2) Gå så langt du føler du kan og snu og gå tilbake igjen. 3) Prøv om du kan øke lengden og hastigheten litt hver dag. 4) Finn en motbakke og prøv deg i den. Øk lengden og farten litt for litt. Snart er du på toppen. Ingen tvil om det. Men akk! Gubben er så gjennomgående sliten at han blir trøtt bare ved tanken.
Intensjonene er på plass . Atelierprogrammet har vært klart lenge. Snart er alt oljeutstyret byttet ut med akrylutstyr. Og hvem vet om ikke turen med Hurtigruten fra Bergen til Tromsø kan forløse en ekstra stor lyst til å male. Selv om jeg er 76 år har jeg ikke problemer med at tiden går. Jeg bare lener meg forover og venter med å strekke ut beinet til jeg føler jeg må – for å unngå å gå på trynet. Kan jeg kalle dette livshvile. Jeg har i alle fall ikke lyst til å bruke krefter jeg ikke har, eller skynde meg for å komme tidsnok til et mål jeg ikke kjenner.
Summa summarum: Jeg har det bra, jeg.

1 kommentar:

Tro Håb og Kærlighed sa...

Ja, og det skal du gerne blive ved med at ha! Pas rigtigt godt på dig selv, og nyd turen med Hurtigruten. Den er jer så vel undt.